hvorfor medavhengige har lav egenverdi

Hvorfor føler jeg at du er viktigere enn meg?

Sliter med vår egenverdi.

Vi som er medavhengige sliter med å se vår egenverdi. Hvorfor er det så viktig å få bekreftelse og anerkjennelse av sjefen, mora eller faren din. Venninna di eller andre utenfor deg selv? Medavhengige vokser opp med et jeg som sjeldent eller aldri blir bekreftet av sine nære i hjemmet.

Din stemme ble ikke hørt, ingen egenverdi i det.

Når du opplever at den som oppdro deg ikke var opptatt av hva du formidlet av dine egne følelser, tanker rundt det som var viktig. Dette med å bli tatt med og bli behandlet som et oppegående menneske. At du ikke fikk mulighet til å bidra med din stemme rundt deg selv. Det kom aldri frem. Ble aldri hørt. Om du følte deg ignorert.

Du følte null interesse for deg som person og ble overhørt. Dette påvirket din egenverdi.

Hvis du følte at det ikke var noen som var interessert i deg og ditt indre. Ingen så på deg i et rom med andre mennesker. Det var som om du var usynlig. Den følelsen av at du kunne gått i ett med veggen. Om du prøvde å ytre noe ble det overhørt.

Du får ikke trening i å se deg selv, du føler null egenverdi.

Det ender til slutt med at du aldri ser inn i deg selv. Jo du kan føle og tenke masse om hva du tenker og føler som er viktig for deg. Det som skjer er at du aldri gjør deg bevisst at du kan si fra om egne behov. Du prøver ikke å ta din plass for ingen har lært deg det.

Null egenverdi gir deg angst,depresjon, sinne og skam.

Problemet er at når du føler deg deprimert, full av angst. Sint og full av skam. Skjønner du ikke hvorfor. Du sitter med vonde følelser uten å forstå. Uten å ha mulighet til å kunne hjelpe deg selv. Uten at du ser det selv vokser du opp uten å omfavne den du er som den essensen du er.

Du har bare en kropp. Men hva som er inn i kroppen din. Du kan kalle den sjelen din eller jeg’et ditt. Den delen av deg er det som om du har kuttet kontakten med. Som om du ikke vet hvordan du skal være for du føler det som du er et ingenting.

Du tilpasser deg familien og lav egenverdi overleveres fra generasjon til generasjon.

Du er nødt til å tilpasse deg livet i familien du vokser opp i. Hvordan familie kulturen er som blir sendt fra generasjon til generasjon. Siden foreldrene er guder for barn må barna automatisk forholde seg til familiedynamikken.

Om du opplever å bli snakket til men ikke med. Det er stor forskjell. Når du ikke opplever at noen utenfor deg vil lytte,vise deg respekt som den nydelige jenta eller gutten som du er. Du blir ikke speilet for den du er. Dette programmerer deg til å ikke se deg selv men dine omgivelser og andre personer i stedet.

Andres bekreftelser og anerkjennelser styrer din egenverdi.

Det er grunnen til at medavhengige trenger mye bekreftelser fra andre. Når du blir bekreftet av andre er det den formen for gode følelser og indre trygghet du trenger. Automatisk tar du for gitt at andres meninger, syn, følelser om deg er det som styrer alt.

Medavhengige gir fra seg sin makt og vet ikke at de lar ytre omstendigheter og personer styre dem i forhold til hvordan de skal se seg selv og ivareta seg selv følelsesmessig. Det er derfor det å bli likt av andre betyr alt. Fordi det var sånn de lærte som barn. Å tilpasse seg andre for å få egne behov dekt.

Riktig skritt til å øke egenverdien i deg selv.

Det som betyr aller mest er at du liker deg selv. At du er glad i deg selv og at du er din egen bestevenn. Det er du som skal leve med deg selv og være stolt av den du er som person. Du trenger å lære deg å stole på deg selv ved å legge merke til hva du føler.

Du trenger å være din egen autoritetsperson. Det å stole på at følelsene dine er riktige. At du trenger å stå i prosessen med å bli kjent med deg selv. Det å se på deg selv som et godt og herlig individ som gjør deg til nettopp deg. Du skal bli elsket for den du er og aldri ta til takke med noe mindre.

Å lære deg å sette grenser, bygge opp selvtilliten din og selvbildet ditt. Heale dine indre sår som du fikk som barn er vel så viktig som er absolutt mulig. Unngå narsissister og stå for den du er med indre trygghet. Uten behov for andres bekreftelser og anerkjennelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *