redd ditt indre barn

Hvorfor du bør prioritere selvutvikling?

Noe jeg alltid har vært veldig opptatt av er selvutvikling. Hva er egentlig selvutvikling? For meg er det fokus på å utvikle meg selv som menneske. Mitt indre. Den jeg er som person. Hvordan forbedre meg selv. Heale meg selv. Hvordan gjøre meg selv sterkere. Både fysisk og psykisk.

Da jeg kjenner på at jeg er født følsom og mild. Har det vært spesielt utfordrende å ta plass i denne verden. Det ligger ikke for meg å skrike høyest eller å by på rungende stemme for å bli hørt og respektert.

Ikke har jeg vært en person som har vært frempå og her kommer jeg som tar for meg av det jeg vil. I stedet har jeg vært forsiktig og ydmyk. Jeg har nølt og vært usikker på om jeg er god nok. Om jeg er verdifull nok til å fortjene å få alt av det gode som mange andre har. Dette har ikke vært meg bevisst.

For andre kan disse tendensene bli oppfattet som svakhet. Noen som lett kan bli overkjørt. Hvor det å bli sett og hørt gjør at når andre som tar mye plass. Gjør at jeg har bleknet og følt meg usynlig. Spesielt narsissistiske mennesker elsker denne mennesketypen som jeg er.

For å si det sånn har jeg dessverre lyst ut usikkerhet og en som ikke er glad i seg selv. Grunnen til at jeg ble slik gir mening. Mine forfedres gener har jeg i blodet. I generasjoner og i mitt DNA ligger denne underdanigheten og smerten. Det har blitt båret videre fra foreldre til barn.

Siden jeg alltid har følt at det er noe ved meg som ikke er som det skal være. Når jeg alltid sammenlignet meg med andre. Jeg så hvor selvsikre, sterke og sunne andre var i sine uttrykk av seg selv. De viste gode selvbilder, var glade og trygge i seg selv.

I stedet for å misunne de så beundret jeg det i dem. At jeg i stedet med sorg følte et gap som gjorde at jeg innså at jeg klarer ikke å fortsette med å ha det sånn mer. Hva kan jeg gjøre med det?  I og med at det ligger i meg å ville forbedre ting. Så følte jeg at da får jeg komme i gang med meg selv.

Selv om jeg vet at jeg er bra nok så føler jeg dessverre at mitt indre barn ikke føler det. Grunnen er fordi mitt indre barn har indre sår. Ikke før de sårene har blitt erkjent og fått healing. Først da kan jeg virkelig føle jeg er god nok. Derfor kan jeg ikke få sagt det nok at noe jeg tror mye på er selvkjærlighet.

Selvkjærlighet er selvutvikling i aller høyeste grad. Ingen har lært meg om selvkjærlighet. Takket være min forskertrang og nysgjerrighet søkte jeg etter andre lærere som kunne lære meg. Louise Hay er mitt forbilde. En nydelig dame som dessverre ikke lever lenger.

Hun har skrevet og undervist mye om selvkjærlighet. Faktisk så syns jeg at selvkjærlighet og tilgivelse hører sammen. Er det noe jeg har slitt med i dette livet så er det tilgivelse. Både tilgi meg selv og andre. Det å tilgi er også en misforståelse i forhold til hva det faktisk er.

Å tilgi betyr ikke at det den andre gjorde var greit. Det betyr kun at du velger å gi slipp på de vonde følelsene du har for deg selv eller den andre personen. Gi slipp på sinnet, sorgen, skuffelsen, smerten og ikke holde på det lenger. For den du sårer mest er deg selv.

Det er en prosess alt sammen. Både å elske deg selv og å tilgi. Det er ikke gjort på en dag men over tid litt og litt kan du klare det om du vil. Er du ikke enig i at det er så dumt å holde seg selv fanget i vonde følelser? Jeg har skjønt at du er sterk når du klarer å tilgi.

Jeg kjenner at jeg er på stien til å bli et sunnere menneske. Det starter med din indre dialog. I stedet for å kjefte på deg selv eller straffe deg selv for noe. Eller om du kjenner at du har en vond eller dårlig dag. Stopp opp og lytt til deg selv og dine egne følelser og tanker.

Vær der for deg selv. Ta i mot dine egne følelser å vis aksept og medfølelse for dine følelser. Som om du snakket til ditt indre barn. Prøv å møt ditt indre barn som du kan forestille deg at ligger inne i hjertet ditt. Med ditt voksne jeg omfavne ditt indre barn og send kjærlighet til deg selv.

Snakk trøstende til deg selv at du lytter og tar deg selv på alvor. At det ikke er noe rart at du føler deg sliten, redd, utslitt, misforstått, sint, lei eller trist. Si til deg selv at alt kommer til å ordne seg. At du skal beskytte ditt indre barn og ta vare på deg selv. At du er til å stole på og at du kommer til å ta de rette valgene for ditt eget beste. Si med kjærlighet og inderlighet til ditt indre barn at jeg er så inderlig glad i deg jenta mi/ gutten min.

Denne indre kontakten kan du ha med deg selv på et stille og uforstyrret sted. Et sted hvor du er følelsesmessig tilgjengelig for deg selv. Hvor du kan tillate deg å felle en tåre eller gråte. Samtidig som du kan holde rundt deg selv og klemme deg selv.

Det er ved å gå inn i ditt indre du kan stille opp for deg selv og starte en healing. Snu innover og ikke utover. Å ty til trøstespising, shopping, gambling, drikking eller sex. Det er distraksjoner som tar deg vekk fra smerten din. Det legger kun lokk på alt. Det forsvinner ikke. Det er en flukt. Det vil komme tilbake igjen og igjen til du vedkjenner dine indre sår.

Selvkjærlighet er også å ta imot kjærlighet fra andre, som vil være der for deg om du tillater dem. Å ta imot hjelp når du trenger det. Å be om hjelp og ikke la stoltheten vinne. Du er sterk når du tar imot hjelp. Alle trenger hjelp og det er ikke meningen å klare seg alene alltid.

Når du hjelper deg selv hjelper du andre. Når du tar imot hjelp, hjelper du også andre. Du kan da være til hjelp for andre som en dominoeffekt. Vi er tilknyttet hverandre.

Selvutvikling betyr at vi alle er på hver vår vei. Alle trenger å utvikle oss for å bli den beste versjonen av oss selv. Grunnen til at vi alle trenger det, er fordi det er bare du selv som står til ansvar for deg selv. Det er ingen andre som forteller deg hva du skal gjøre.

Å utvikle seg betyr å forandre seg. Det kan være skremmende å forandre seg selv. Det kan være tungt og vanskelig. Det krever mye å endre seg selv. Det er derfor bare du som kan endre deg selv og andre kan ikke forandre deg. Du kan ikke forandre en annen. Kun om personen vil det selv og gjør jobben selv. Det krever forpliktelse.

Jeg har i hvert fall troen på deg om du kjenner deg kallet til selvutvikling. Ta litt og litt om gangen. Livet er en reise.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.