Hva er medavhengighet og hvordan det skaper dysfunksjonelle relasjoner.

Det er ikke alle som vet hva det innebærer. Heldigvis har det kommet mer og mer frem i disse dager. Hadde noen sagt til meg at jeg var medavhengig, hadde jeg ikke skjønt hva de snakket om for flere år siden. Det er mange av oss der ute som ikke vet vi er det.

Hvordan forstå hva medavhengighet er for noe, er det nok flere definisjoner på. Slik jeg har forstått det er det en slags personlighetsforstyrrelse. Doreen Virtue som er psykolog kaller det for det. Det er ofte tillært, og det er noe som oppstår i barndommen.

Å være medavhengig betyr at du ikke har et sterkt jeg. Du føler du ikke har et jeg. Fordi du ble oppdratt til å forlate jeg’et ditt. Det kan oppstå om du ble født inn i et miljø hvor du følte deg ignorert og ikke ivaretatt. Hvor du ikke ble sett eller hørt for den du var. Dine tanker, meninger og følelsesmessige eller fysiske behov ble ikke møtt.

Dine følelser og behov for å bli speilet, anerkjent, bekreftet og elsket for den du var. Dette ble ikke møtt i barndommen din. Dette kan ha gått i flere slektsledd uten at noen kunne noe for det. Det bare var sånn. Når man ikke vet om noe annet. Det var normalt for deg om du sto i dette. I virkeligheten er det svært dysfunksjonelt.

Ofte kan ikke foreldrene noe for det om de har opplevd det selv i sin barndom. Grunner til at foreldre ikke er i stand til å se barnet sitt kan være flere grunner. Psykisk sykdom, depresjon, rus- problemer, umodne og selvopptatte foreldre. Det vil si foreldre med narsissistiske trekk eller de som har diagnosen narsissisme.

Det som er skummelt, er at du blir programmert til å ikke ha et jeg. Dette er noe som du går inn i livet med og som kan berøve deg fra det livet du vil ha. Kan merke deg for resten av livet og du risikerer å aldri bli fri fra å leve som en medavhengig. Det er ikke mulig om du ikke vet du er medavhengig.

Det er som om personligheten din ikke blir utviklet eller at den blir skjult for andre og deg selv. Grunnen til det er på grunn av at du etter hvert ubevisst står fast i hvordan du skal oppføre deg og at du ikke vet at du blir et skall av deg selv.

Det som er typisk for medavhengige er at man blir programmert til å tro at for å bli sett, hørt og oppleve en form for kjærlighet. Det å føle seg verdifull og en form for tilknytning. Skjer det at den medavhengige i sin barndom tar en forventet rolle. Ofte for eksempel en voksenrolle hvor den medavhengige tar ansvar for den ene forelderen.

Om for eksempel forelderen har såpass problemer med seg selv av ulike årsaker. Hvor forelderen ikke makter å være en trygg, moden og voksen omsorgsperson. Tar barnet på seg rollen i å trøste forelderen, selvutsletter sine egne behov. For barnet vet ikke bevisst hvilke behov hun har.

For at barnet skal kunne vite hvilke behov hun har trenger hun en moden, sunn og velutviklet frisk forelder til å møte henne. Se, høre og bry seg. Prate, tolke, forklare, gi mening og vise empati for barnet. Om barnet ikke har det bra. Eller er redd, ensom og trist. Når barnet blir oversett, er det som om barnet føler et tomrom inn i seg selv.

Barnet ser og opplever kun behovene til forelderen sin. Noe forelderen selv tydelig gir uttrykk for også. Som om barnet ser forelderens svakheter av indre sår. Hvor forelderen ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Det barnet da lærer er hva kjærlighet er. Da vi alle trenger tilknytning som barn. Forstår og lærer barnet da at for å få den tilknytningen barnet trenger må barnet være til nytte og hjelp. Når barnet kun opplever å bli sett ved å ensidig gi og ofre seg selv. Da er dette kjærlighet for barnet. Barnet føler seg trygg på og at det har nytteverdi når forelderen trenger barnet.

Det er som om barnet lærer at for å få kjærlighet må man jobbe for å få kjærlighet, for å unngå å være alene. Hvor skremmende det er å føle seg helt alene. Overlatt til seg selv uten forbindelse til forelderen. Siden forelderen står nesten alltid i sine egne behov.

Barnet vet ikke at hun skal bli elsket uten å måtte behøve å gjøre noe. At hun skal kunne få kjærlighet bare ved å være seg selv. Barnet får ikke oppleve den gjensidige jevnbyrdigheten i denne relasjonen. Slik går barnet ut i verden med denne erfaringen i ryggsekken og danner denne type relasjoner videre gjennom vennskap, kjæresteforhold, egne barn, kolleger og andre.

Derfor tiltrekker den medavhengige selvopptatte, emosjonelt utilgjengelige, egoistiske, umodne mennesker med narsissistiske trekk. Hvor barnet får gjenskapt ubevisst den samme dynamikken i disse relasjonene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.